Linda sin forunderlige verden

Våren og sommeren har forsvunnet som dugg for solen! Høsten begynner å legge sitt preg på sørlandsbyen Kristiansand og jeg er tilbake foran PC skjermen!
Jeg gleder meg til høststormene kommer for fult, når jeg kan sitte inne foran peisen med et glass rødvin, god musikk og godt selskap. Jeg har alltid likt høsten, jeg syntes den er sjarmerende. Selv om jeg kan gjerne innrømme at jeg hadde satt pris på noen uker til med sol, bad og varme!
En liten smakebit fra en av mine deilige sommerkvelder med gode venner følger…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

En tirsdags ettermiddag sitter meg og Lisa og kikker ut av vinduet. Den såkalte sommeren er kommet til Norge, overskyet, 14 grader og utrykt for regn.
Lisa begynte å snakke om en tur til syden, hun klikkt seg inn på restplass.no og det går ikke lange tiden før hun finner diverse fristende tilbud.
Lang historie kort, hun ringer til kontordamen min, får hun til å steppe inn for meg på jobb. Bestiller tur og sier at jeg skal være med!
Lørdagskvelden  etter setter vi oss i bilen og turer inn til Oslo, flyet går 0640 søndag morgen. Destinasjon: Mallorca-Magaluf!
Vi var sykt klare for 5 dager med sol og total avslapping. 

Bilder sier mer enn 1000 ord…

Målet for turen ble nådd, vi ble brune! Men begge to måtte nok ærlig innrømme at 5 dager var nok, Magaluf har ikke mye annet å by på en sol, utesteder og fulle Briter!

Til slutt må jeg si: takk for turen Lisa! Den vil aldri bli glemt, du er tidens reisekamerat!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Sommeren på Sørlandet er her, nesten. Humøret stiger i takt med gradene! I helgen hadde vi virkelig sommer her, 25 grader i skyggen, nesten vindstille og rett og slett helt hærlig! Denne tapre Sørlandsjenta våget seg til med ut i vannet, ja, faktisk uten dykkerdrakt denne gangen, bare en bikini i miste laget som ikke varmet spesielt mye.  Etter tre krampeaktige svømmetak sto jeg igjen raskt på landjorda og kjente at vannet IKKE var varmt ennå!
Når solen skinner fra klar himmel en lørdags kveld er det ikke annet å gjøre enn å samle gode venner og ta seg en utepils eller to. Det er noe spesielt med lange døsige sommerkvelder ute på en veranda i godt selskap… Det skal bli mange flere i løpet av denne sommeren!
På en noe regnfull tirsdag sitter jeg og nynner for meg selv;
Det var øl
berusende ord
det var sommer det var sol
det var hjerter i brann
blikkstille vann alt på denne jord
Og det var kjærlighet
ja det var kjærlighet
og minner som aldri vil dø
en sol som farga himmelen rød – Idyll

Jeg gleder meg til sommeren virkelig slår inn for fullt, dette blir virkelig tiiiidenes sommer!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Nå er det vell strengt tatt på tide med en liten oppdatering på hva som skjer i min forunderlige verden! Livet har vært hektisk og tiden har ikke strekt til, derfor ingen blogging!

 I dag vil jeg dele dette flotte bilde med dere! Meg: en stolt jeger

Dagen var fredag 29. April, nest siste dag av beverjakten. Når solen senker seg over åsen setter meg og min bror kursen mot vannet. Vi finner oss en fjellknaus i perfekt avstand og høyde. Mens vi sitter å nyter dagens siste solstråler og naturens stillhet, kommer beveren svømmende. Pulsen stiger, svømmer den denne gange inn i bukta slik at det blir skuddsjanse?
Den svømmer inn til land litt tidligere enn forventet, setter seg i vannkanten og begynner å spise. Jeg legger meg til, har den i siktet og lurer på om jeg skal trekke av. Den er litt langt borte, tørr jeg?
Etter oppmuntrende ord fra min bror om at jeg kommer til å klare det, teller jeg forsiktig til tre, holder pusten og trekker av.
Det er noe av det mest spennende jeg har gjort i hele mitt liv! Adrenalinet pumpet gjennom kroppen i minuttene etterpå.

Linda er blitt jeger!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

At jeg er født med ski på bena er en sannhet med modifikasjoner. Men jeg syntes likevel at det er veldig gøy!
I helgen bar turen opp til høyfjellet Hovden som ligger i Aust-Agder fylket. Det er en ca 3 timers kjøretur fra Kristiansand om alt går etter planen.
Det gjorde det så absolutt ikke for oss!
Du kan jo si det sånn at i Setesdalen blåste det litt mer enn vanlig. Og at vinden tok tak i skiboksen vår og vrengte den av bilen, og fløy den ut i elva ved siden av veien, faktisk ikke er en løgn.
Så lå den der, ca 40 meter fra land. Det var heller lite vi kunne gjøre enn å stikke innom politistasjonen og fortelle hva som hadde skjedd. De kunne fortelle oss at vi ikke var de første den dagen som var rammet av sterk vind. Et par biler hadde fått hele frontruten knust å blåst inn i bilen fordi det kom så mye sand og stein med vinden. Da vil jeg faktisk heller miste skibokesen…

Men opp til hovden kom vi oss. Forsikringsselskapet var veldig hyggelige (faktisk), de kunne fortelle at selvfølgelig dekket de tapet, og vi kunne leie ski hele helga på deres regning.
Så ut på ski kom vi oss også og deilig var det. Sola skinte fra en klar blå himmel, og med refleksjonene fra snøen var det ingen tvil om at jeg skulle bli solbrent!
Det ble to lange turer, vi fikk til og med se rev og rype, det var litt artig. Jeg kom meg unna med kun to fall. (Ny rekord) det skal jo sies at begge gangene sto jeg omtrent stille på flat mark… Marit Bjørgen trenger ikke bekymre seg ennå!
Vi kom oss trygt hjem, nå må jeg bare flekke litt med selvbruningskremen for å prøve å rette litt på den noe skjeve fargen! Eventuelt finne meg et solarium og smøre på litt sunblock dere jeg er brent og prøve å få litt farge på resten av kroppen også. Ikke bare ansiktet og en liten V på halsen/brystet!
Jeg er veldig glad for at vinteren en over, men gleder meg til deilige skiturer i solskinnet neste vinter også

En opplevelse ble det i alle fall!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I min jakt på nye eventyr har jeg bestemt meg for å ta dykkerlappen. Hvis alt går etter planen starter jeg på kurs til uka.
Jeg har vært en liten vannymfe siden jeg var stor nok til å hoppe utfor bryggekanten, så dette tror jeg kan bli veldig moro!

Når vi i tillegg er en god gjeng som skal gjøre dette sammen kan det ikke være annet enn en oppskrift på suksess.
Det er en helt ny verden, som jeg gleder meg til å oppdage. I følge wikipedia består 70% av  jordas overfalte av vann. Tenk det da, å gå hele livet uten å ta en nøyere titt på hva disse 70 % egentlig inneholder av planter, dyr og annet liv!
Jeg er noe skeptisk til å dykke i skipsvrak og den type ting, ettersom jeg er litt letter klaustrofobisk. Men det er da tusen andre ting mann heller kan dykke etter.
Når jeg så at de hadde egne kurs på fotodykking, gikk jeg neste i ekstase! Foto er en av mine andre lidenskaper og kombinere disse må jo være toppen av lykke!

Jeg ser for meg at inneværende år kan bli noe dyrt med tanke på hobbyer. Ettersom jeg nettopp er ferdig med jegerprøven og har store planer om å løpe etter Bambi til høsten må jeg jo også investere i en rifle.
Hmm, ja, det kommer til å gå noen tusen. Men igjen, tenk hvor gøy jeg kommer til å ha det, og hvor mange opplevelser jeg kommer til å få! Kan virkelig ikke sette en prislapp på det!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

For et års tid siden satt meg og min gode venninne Lisa i syden og funderte over livets fundamentale spørsmål.
Deriblant kom dette spørsmålet opp: hvilken tittel får H.M Dronning Sonja, om vår kjære H.M Kong Harald skulle gå bort.
Da vil jo Kronprins Håkon bli konge, men hva vil skje med Mette-Marit og Sonja. Hvem får hvilken tittel?

Etter å ha spurt en rekke personer, uten at noen kunne gi meg et sikkert svar, sendte jeg rett og slett Det Kongelige Hoff en mail og spurte.
Det er en stund siden og jeg hadde helt glemt dette, før det i dag tikket inn en mail  med følgende svar;

Ved Kongens bortgang er det Kongen, altså H.M. Kong Haakon, som bestemmer hvilke titler som skal brukes. Det er grunn til å tro at H.M. Dronning Sonja blir Dronning Sonja, og at Kronprinsessen blir H. M. Dronning Mette-Marit. Det er bare den regjerende monark som er Hans eller Hennes Majestet.

Så nå trenger ingen å undre seg mer over det

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg har falt ned en trapp. Nei det var ikke en lur ide, ja det var veldig vondt.
Jeg snublet på toppen av en steintrapp og tok trippel saltomortale ned. Hvordan jeg klarte å slå forsiden av leggen er litt uvisst for meg…

 Yes, ganske stilig!

Og ja, jeg er ca like bleik som spøkelset Casper!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Drastiske endringer må til, livet i rutinen er ennå ikke blitt spennende. (surprise, surprise)  
Sulten på opplevelser, fant jeg i går ut at jeg måtte utvide horisonten min. Min gode venninne Lisa skulle spille og synge på årsmøte i Gabriel Scott foreningen. Noe undrende på hvem Gabriel Scott egentlig var, ble jeg med.
Lisa sang og spilte like pent som hun alltid gjør og det var en fryd for øret.
Jeg stiller meg noe mer skeptisk til mitt videre engasjement i foreningen om denne, ikke veldig kjente sørlandsforfatteren  som levde fra slutten av 1800 tallet til begynnelsen av 1900 tallet.
Jeg vurderte om jeg skulle kjøpe en av hans bøker, men fant ut at stabelen med uleste bøker hjemme i grunnen var stor nok.  

I forbi farten fant vi i går ut at det var St. Patricks day, vi kunne ærlig innrømme at vi ikke hadde spesielt mye kunnskap om hva dette egentlig var, men selv vi hadde fått med oss at det stort sett går ut på å drikke øl og at du egentlig skal kle deg i noe grønt. Grønt er det ingen av oss som er spesielt glad i, men øl er da alltid godt!
( i følge Wikipedia er det Irlands nasjonaldag, jeg lærer så lenge jeg lever)

Med mottoet; en hver anledning som kan feires, bør feires! Friskt i  minne, kastet vi oss ut i det! Hurra!

Dette er hva jeg har å si til mitt kjedelige rutineliv:

Det trenger vell strengt tatt ikke å utdypes mer.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg sitter på jobb og ser ut av vinduet, jeg drømmer meg bort til et sted langt, langt borte. Jeg lærte en gang for lenge siden at mars var en vårmåned. Når jeg sitter å ser på snøen er det lite som minner om vår. Kommer det et snøfall til i mars kommer jeg til å gå inn i en dyp vinterdepresjon!

Det er vanskelig å skille dagene fra hverandre, vekkerklokka ringer, stå opp, går på jobb, kommer hjem, gjør svært lite spennende og så er det tilbake til senga og vente på at en ny dag skal begynne. Når ble mitt liv til en kjedelig rutine? Jeg som alltid har vært så flink til å skape opplevelser og minner.  Jeg har alltid vært den som nekter å kun leve livet i helgene og gå på autopilot i uken. Nå skjer det ikke noe spennende i helgene engang…
Når jeg ser frem over er det ingen ting spesielt jeg gleder meg til. Det er ingen planlagte turer, ingen spesielle sammenkomster, ingen konserter eller andre kulturbegivenheter. Det er rett og slett trist!

Jeg er IKKE et vanemenneske, jeg må gjøre noe, jeg må planlegge noe, etter eller annet! NÅ!

En tanke som slår meg er; de som lever og ånder for jobben sin lever tomme, innholdsløse liv.
Jeg vet at det ikke stemmer i alle tilfeller, men i mange…

Tips oss hvis dette innlegget er upassende